Norsk musikk som fortjener heder og omtale...

Norsk musikk er sannelig ikke noe å stikke under stoler eller annet inventar. Jeg vil først nevne Unni Wilhelmsen. Så langt har det kommet seks album fra henne, det siste på norsk. "To Whom It May Concern" (1996), "Definitely Me" (1997), "Back In The Blonde" (2000), "Disconnected" (2001), "Hurricane's Eye" (2003) og "Til Meg" (2006). Jeg har hatt gleden av å høre henne live ved flere anledninger, det har faktisk blitt ti konserter til nå. Første gang på Café Primus, Gjøvik, 2. november 2001, andre gangen Smuget, Oslo 6. desember 2001. Da spilte hun sammen med Deb Girnius, og det var god stemning og atmosfære på disse konsertene. Tredje gangen var på Svare & Berg, Hamar 29. august 2002, fjerde gangen på Trangt, Gjøvik igjen, 24. oktober 2002, femte gangen Olavskvartalet, Trondheim, 30. november 2002, sjette gangen var på Hydranten, Hamar, 12. september 2003, sjuende gangen Ikke Bare Bar, Hamar, 1. september 2005, og åttende konserten min var på Promenaden, Sandefjord 15. juli 2006. Niende konserten fikk jeg med meg i Parkteateret, Oslo 3. mars 2007, og jammen kom turen til jubileumskonserten; tiende gangen med Unni ble på Apotekergården i Grimstad den 15. juli 2007. Året 2008 begynte også godt med tanke på konsert; 14. mars var det duket for min ellevte konsert. Se forøvrig bildet under "Mine bilder", tatt på Promenaden i Sandefjord. På websidene hennes (som hun skriver sjøl) finner du informasjon om turnéer, planer og gjestebok, for å nevne noe.

Ei gruppe fra Toten som er viden kjent for de fleste, det er vel velkjente Vazelina Bilopphøggers. Helt siden utgivelsen av "24 Timers Service" (1980), har stilen og musikken vært stabil og grei. Brenn'vin, biler og damer er det som opptar kara, og det er jo ingen grunn til å endre ei sånn god grunnoppskrift... Viggo Sandvig Hansen og Eldar Vågan har gjort et par soloplater på egenhånd, men gruppa har levert mange album, uforglemmelige videoer og ikke minst excellente show på Kapp.

Som edsvoren AC/DC fan, så er jo det norske bandet Big Balls noe av det feteste som finnes. En opplevelse av hvordan en konsert med AC/DC med Bon Scott ville vært - Big Balls gir en så godt inntrykk av det, at du faktisk sitter igjen med en følelse av å ha reist tilbake i tida. Gitarist Staxrud og vokalist Abrahamsen gjør sammen med resten av bandet en konsertopplevelse av de sjeldne. Må bare oppleves!

Født på Skarnes, og etterhvert kjent som Norges beste og mest allsidige gitarist. Kjent for solokarriere fra 1970, og også kjent fra "Christiania Fusel & Blaagress" og "Gitarkameratene". Vi snakker sjølsagt om Øystein Sunde. Mange artige plater, artige tekster og et gitarspill som gir inntrykk av at mannen har minst ti fingre på begge hender gjør at platene har høy samleverdi. De tidligste vinylplatene er ennå ikke gitt ut på CD, men får du tak i gode eksemplarer så er det juveler i en samling.